CoCo-prosjektet er basert på et sett med 20 spesifikke oppgaver organisert i 8 arbeidspakker, som hver spiller en avgjørende rolle i å håndtere samspillet mellom beitebrukere og forvaltning av ville dyr.
To arbeidspakker kjøres gjennom hele prosjektet: WP1, som fokuserer på prosjektledelse og intern kommunikasjon, og WP8, som omhandler ekstern kommunikasjon, formidling og utnyttelse, knytter prosjektet til resten av verden. De resterende seks arbeidspakkene er dedikert til datainnsamling, behandling og integrering av resultater.
I tillegg er det en rekke tverrgående aktiviteter. En av disse er fokus på kjønn og mangfold, og den andre handler om bruk av en fler-aktørtilnærming for å sikre samskaping av en helhetlig form for kunnskap.
Prosjektkoordinasjon
Arbeidspakke 1, under ledelse av Universitetet i Innlandet fokuserer på å administrere og organisere hele prosjektet, både i prosjektgruppen og med eksterne finansieringskilder. Hovedmålene er blant annet:
- opprettholde kommunikasjonen med EU-kommisjonen,
- sikre interne arbeidsflyter og partnersamarbeid,
- utvikling og overvåking av datahåndteringsplaner og publiseringsstrategier,
- og adressere kjønn, mangfold, likestilling og etiske spørsmål.
Kunnskapskonsolidering
Arbeidspakke 2, ledet av Universitetet i Innlandet med støtte fra NINA, samler og syntetiserer eksisterende kunnskap om politikk og praksis knyttet til beitebruk, viltforvaltning, naturvern og annen arealbruk. Dette innebærer:
- evaluering av retningslinjer og praksis,
- forstå mangfoldet av beitesystemer i ulike land,
- og samle de beste praksisene for å forebygge skade for å støtte informert beslutningstaking og bærekraftig utvikling.
Arbeidet innebærer å gjennomgå eksisterende litteratur, lover og politiske dokumenter, og gjennomføre intervjuer og workshopper for å samle mer innsikt.
Effektivisering av strategier for beskyttelse av husdyr
Arbeidspakke 3, som ledes av CITA, handler om innsamling av detaljerte kvantitative feltdata om husdyrholdspraksis og beskyttelsestiltak for husdyr fra 1000 gjetere og bønder i 12 europeiske land. Dette omfattende feltarbeidet inkluderer ansikt-til-ansikt intervjuer med gjetere og bønder, og fanger innsikt fra et bredt mangfold av beitesystemer som for tiden er i bruk over hele Europa. Målet er å evaluere hvor effektive ulike strategier for å håndtere skader fra dyreliver.
Interessenters perspektiver på behov og tiltak for å håndtere konflikter
Formålet med arbeidspakke 4, ledet av INRAE, er innsamling av kvantitative og kvalitative data fra beitebrukere, jegere og grunneiere som bønder eller skogbrukere, for å forstå deres syn på samspillet mellom dyreliv og husdyr og forvaltning.
Målet er å utforske ulike interessentperspektiver på statusen og forvaltningen av husdyr-vilt og tilhørende konflikter, og å identifisere vellykkede styringsstrategier for en best-praksis veikart. Denne arbeidspakken bygger på tidligere arbeid ved å legge til innsikt fra jegere og grunneiere, ved hjelp av både kvalitative og kvantitative metoder, og fokusere på de sosiale dimensjonene av disse konfliktene i stedet for bare de økonomiske konsekvensene.
Nye verktøy og teknologier for rask vurdering og forvaltning av samspillet mellom ville dyr og husdyr
Under ledelse av CALLISTO ser arbeidspakke 5 på nåværende og nye teknologier for å finne de beste måtene å bruke dem sammen for å håndtere samspillet mellom dyreliv og husdy. Mange teknologiske løsninger for å redusere skade på dyreliv, som risikokart, AI-verktøy, husdyrsporing gjennom GPS, og robotvoktere, blir foreslått for å bidra til å redusere konflikter og fremme sameksistens. Det er imidlertid uklart om disse teknologiene er praktiske eller rimelige for tradisjonelle bønder. Teamet vurderer hvor effektive disse verktøyene er og finner de beste kombinasjonene for å gjøre dem gjennomførbare, spesielt i tradisjonell beitepraksis.
Sosioøkonomisk analyse av ville dyr – husdyr samspillet
Arbeidspakke 6, ledet av ZALF, utforsker det komplekse sosioøkonomiske forholdet mellom ville dyr og husdyr. Mens verdien av kjøtt og melk kan kvantifiseres i penger, krever andre aspekter som kulturell betydning og landskapsvedlikehold et bredere syn. Målet er å analysere nåværende og nye strategier for å gjøre både dyreliv og beitesystemer mer bærekraftige. Dette innebærer å kartlegge de positive og negative effektene og skape en detaljert klassifisering av deres samspill.
Utvikle et veikart for sameksistens
Målet med arbeidspakke 7 er å omforme funnene fra tidligere forskning og modelleringsarbeid til praktiske anbefalinger og retningslinjer. Disse er utformet for å integrere dyreliv og beitebruk i multifunksjonelle landskap. Sluttresultatet av dette arbeidet vil være et omfattende veikart for sameksistens, som gir en helhetlig tilnærming til å balansere disse interessene. WP 7 ledes av Universitetet i Innlandetmed støtte fra NINA.
Samskaping, formidling, utnyttelse og kommunikasjon
Gitt den høye interessen og kontroversen rundt samspillet mellom ville dyr og beitebruksøker arbeidspakke 8, ledet av adelphi, å navigere disse dynamikkene ved å involvere interessenter i kunnskapsproduksjon. Målet er å engasjere interessenter, sluttbrukere og publikum for å forbedre forskningskvaliteten og effekten.
Hovedmålene er blant annet:
- utvikle en plan for deling og bruk av prosjektresultater,
- opprette multimedia kommunikasjonsverktøy,
- og opprettholde pågående samhandling med et rådgivende styre for interessenter, for å fremme ekte samskaping av kunnskap.
Finansiert av EU. Synspunkter og meninger som uttrykkes er imidlertid bare av forfatteren(e) og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til Den europeiske union eller Det europeiske forskningsdirektoratet. Verken EU eller tilskuddsmyndigheten kan holdes ansvarlig for dem.