Fra fjell til forskning: To kvinner Bridging Pastoralism og Conservation

Zuriñe Iglesias González (Madrid, 27) og Angie Ruiz (Reus, 29) representerer en ny generasjon kvinner som smir forbindelser mellom moderne pastoralisme og bevaringsvitenskap. Deres mangfoldige bakgrunn og felles engasjement for å finne måter å balansere husdyr og dyreliv i de samme områdene fremhever viktigheten av lokal kunnskap og levd erfaring i å forme bærekraftig fremtid for Europas landlige landskap.

Et liv i påvente av

Zuriñe vokste opp i nærheten av Madrid og har jobbet som gjeterinne og ostemaker i Spania, Italia og Tyskland. Nå basert i Alpene, deltar hun i flokkbeskyttelsespilotprosjekter i Østerrike, og tilpasser husdyrforvaltningen til tilstedeværelsen av store rovdyr som ulver. Hennes praktiske erfaring inkluderer bruk av husdyrbevarende hunder og elektriske gjerder og balansere tradisjonelle praksiser med moderne løsninger. Alle fanget på hennes Instagram-profil, sammen med hennes kollega Celia, Hotell i nærheten av Pastoras nómadas. "Pastoralisme er mer enn bare en jobb — det er en livsstil som forbinder mennesker, dyr og landet," forklarer Zuriñe.

Angie, en miljøbiolog fra Reus, trodde aldri hennes vei ville lede henne fra byen til det avsidesliggende fjelllandskapet i Asturias (Nord-Spania). Hennes første erfaring med å redusere konflikter mellom husdyr og store rovdyr kom under hennes master i Lausanne, hvor hun meldte seg frivillig med Oppal, et prosjekt som overvåker flokker i ulveterritorium. Inspirert av de praktiske realitetene og utfordringene i landlige liv, var hun senere med å grunnlegge I nærheten av Les Mastines i Asturias — et vellykket frivillig initiativ som støtter lokale bønder og hyrder med overvåking og overvåking, og fremmer dialog mellom urbane og landlige verdener.

Bygge bro mellom pastoralisme og vitenskap

Zuriñes lidenskap for gjetning førte henne til forskning med CITA, en partnerorganisasjon i det EU-finansierte CoCo-prosjektet.Sameksistens skaper sameksistens). Hennes doble rolle gir henne et unikt perspektiv på hvordan pastorale systemer samhandler med dyrelivet og hvordan de kan tilpasse seg for å sikre sameksistens. Hun støtter CITA i kartleggingen av mangfoldet av omfattende og semi-omfattende pastorale systemer i Spania. Hennes arbeid — gjennomføring av bondeundersøkelser og gjennomføre intervjuer — gir viktig innsikt for evidensbaserte sameksistensstrategier. "Gjennom denne forskningen tar vi sikte på å sikre at pastorale systemer forblir bærekraftige og motstandsdyktige, selv når de tilpasser seg utfordringene som store rovdyr utgjør," sier Zuriñe.

Angies reise fra akademisk økologi til praktisk pastoralisme har utdypet hennes tro på at bevaringspolitikken må formes av de som bor og arbeider nærmest landet. Nå basert i Picos de Europa, balanserer hun sin egen husdyrdrift med miljøkonsulentarbeid og samarbeid om prosjekter som CoCo. Miljøstyring og bevaring kan bare lykkes når alle stemmer — spesielt de i lokalsamfunn — blir hørt, sier hun.

En felles stemme for sameksistens

Både Zuriñe og Angie demonstrerer at fremtiden for sameksistens mellom mennesker og dyreliv avhenger av å integrere lokale pastoralister kunnskap med vitenskapelig forskning. Deres historier er et bevis på verdien av samarbeid mellom pastoralister, forskere og beslutningstakere, og til viktigheten av å lytte til de som er på frontlinjen av menneske-villlivsinteraksjoner. Ved å jobbe sammen bidrar de til å bygge praktiske, inkluderende løsninger som kommer både mennesker og dyreliv til gode.

Besøk I nærheten av Pastoras Nómadas på https://www.instagram.com/pastoras_nomadas/.

Besøk I nærheten av Les Mastines på https://www.lesmastines.org/.